filmrommet logo
Bokmål Nynorsk Українська Русский
Oversikt → Jeg vil aldri begynne å røyke → Tospråklig fagopplæring

Jeg vil aldri begynne å røyke

Undervisningsopplegg
Tospråklig fagopplæring
5.-7. trinn
Norsk,Samfunnsfag
Opplegget er utarbeidet av Norgesfilm AS og tilpasset tospråklig fagopplæring ved Lene Cherize Haugland Sirevåg.
Veiledning til lærer →

I undervisningsopplegget ligger det konkrete tips til hvordan du kan tilpasse arbeidet til elever i din klasse fra Ukraina. Spør deg selv om du kan pedagogisk begrunne dine oppgaver osv., ut ifra et flerkulturelt/flerspråklig perspektiv. Bruk gjerne denne veiledningen til lærer/tospråklig lærer som hjelp.

Tips: Dette undervisningsopplegget inneholder flerkulturelle perspektiv til nytte for lærer/tospråklig lærer. De flerkulturelle perspektivene er markert med rødt og åpnes/lukkes ved å klikke på teksten flerkulturelt perspektiv.

Relevante kompetansemål Trekk sammen Utvid

Samfunnsfag (SAF01-04) for 5.-7.trinn

  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar

Norsk (NOR01-06) for 5.-7. Trinn

  • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

Flerkulturelt perspektiv
Grunnleggende norsk (NOR07-02) og morsmål (NOR08-02)
  • Kompetansemål i læreplan for grunnleggende norsk og morsmål er aldersuavhengig og inndelt i tre nivå som gjør at relevante kompetansemål knyttet til dette opplegget må legges lokalt. Hvilke nivå av norsk mestrer din elev
  • Grunnleggende norsk: Faget skal bidra til å gi elevene et solid språklig, kommunikativt og faglig grunnlag som gjør dem i stand til å delta i sosiale fellesskap og i ordinære opplæring i alle fag
  • Morsmål: Skal gi elevene gode forutsetninger for å beherske det norske språket gjennom å styrke deres kunnskaper og ferdigheter i eget morsmål
  • Vektlegger flerspråklighet som ressurs: Fagene skal sammen fremme tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever.

Introduksjon Trekk sammen Utvid

Jeg vil aldri begynne å røyke er en fin kortfilm å vise elevene på barneskolen. Den kan inspirere til gode samtaler om misforståelser, familierelasjoner, og ikke minst hva som skjer med kroppen hvis man røyker.

Flerkulturelt perspektiv
  • Familierelasjoner er et særlig relevant tema. For eksempel hva anses som familie, hvem som regnes med i familien og ikke, ideen om storfamilien versus kjernefamilien osv. Her blir også ideer om oppdragelse relevant; hva anses som god og mindre god oppdragelse og hva anses som god og mindre god oppførsel. For barn som nettopp har flyktet fra krig vil også brudd og tap av familierelasjoner være sentralt. Kanskje har noen barn forlatt nære familiemedlemmer, noen i deres familie er sendt i krig, eller barnet lever i usikkerhet på om enkelte familiemedlemmer lever da de har mistet kontakt med dem på grunn av krigen. Det er viktig at du som lærer er obs på at barn har ulike erfaringer med og forhold til familie, inkludert hva det er og ikke. Dette inkluderer også dine egne forventninger knyttet til familie. Dine ideer og forventninger er påvirket av dine erfaringer og kulturen du lever i og har erfaring med. Dette betyr at dine kulturelle referanserammer for forståelse av familie ikke er universell. En konsekvens av dette er at enkelte barn i din klasse, som har kommet til Norge fra et annet land med andre kulturelle referanserammer, kan ha ulike oppfatninger av hva en mor eller far for eksempel skal være. Vær nysgjerrig og undrende, unngå å la din oppfatning av hvordan det skal være fungere som en fasit. Det vil være mange erfaringer og perspektiver på dette.
  • Barns erfaringer med røyking er også viktig. Noen vil kanskje fysisk ha erfart røyk ved at familiemedlemmer røyker eller at røyk generelt blant voksne har vært eller er vanlig der barnet har bodd eller bor. Det er viktig å huske på at røykeloven i Norge har bidratt til mindre synlig røyking og til mindre røyking generelt. Barn fra Ukraina har kanskje andre erfaringer. Noen barn i din klasse har kanskje aldri erfart at noen voksne rundt dem røyker, mens andre har foreldre som røyker daglig. Vær obs på hvor normativ du er med tanke på hvordan du fremstiller det å røyke. Det er viktig å være undrende og nysgjerrig for å unngå at noen barn føler seg stigmatisert grunnet for eksempel at de har foreldre som røyker. Fokus på for eksempel forholdet mellom helse og røyking kan forholde seg ulikt mellom land.,

Handling Trekk sammen Utvid

Erik er seks år, og helt sikker på at man får skjegg fordi man røyker. Både pappa og onkel Robert røyker, og de er kjempestygge. En kveld tenner også mor en sigarett. Hun som er så pen! Erik synes ikke dette er noe morsomt. Hva vil skje med det pene ansiktet hennes nå?

Dette er en fin kortfilm som egner seg for de små barna, med humor som treffer målgruppen.

Oppgaver Trekk sammen Utvid

Snakk sammen med barna om hva filmen handlet om, og hvem vi traff i filmen. Her er forslag til spørsmål som kan sette i gang samtalen:

  • Hvorfor tror Erik at man får skjegg av å røyke? Kan man få skjegg av å røyke?
  • Hva betyr misforståelse? Og hvordan kan en misforståelse oppstå?
  • Hva skjer med kroppen hvis man røyker?
  • Erik pønsker ut en plan for at mamma ikke skal få skjegg. Hva gjør han?
  • Hva hjelper parfyme egentlig for?

Flerkulturelt perspektiv
Her er det viktig å tenke gjennom hvordan du legger opp til dialog. Husk at plenumssamtale kan være vanskelig for barn som enda ikke har lært seg godt norsk:
  • reduser tempo i samtalen (tenketid), vurder om det er hensiktsmessig å heller bruke grupper, bruk tospråklig faglærer eller tolk og la gjerne barnet bruke sitt morsmål direkte i arbeidet osv.
  • Husk at forståelse av røyking er påvirket av kultur og individuelle erfaringer.
  • Viser til den generelle veiledningen for utdypende tips og råd.

Fordypningsoppgave Trekk sammen Utvid

  • Erik ser på gamle familiebilder av sin oldefar. Be elevene finne fram bilder av familien sin, og ta med på skolen. Elevene kan presentere familiene sine, eventuelt skrive ned en liten tekst og/eller fortelle om hvordan beste - og oldeforeldrene deres levde i gamle dager.

Flerkulturelt perspektiv
Her kan barnet få skrive på sitt morsmål, eventuelt både norsk og morsmål. Alternativt en kombinasjon ved at barnet får fortelle muntlig om dette på norsk, mens de skriver om det på sitt morsmål. Her er det mulig å ha fokus på enkelte ord som besteforeldre, og jobbe med hva ordet er på både norsk og andre språk. Dersom du har barn fra flere land i din klasse så husk på at alle land har ulik historie, kontekst og kultur. Barn som har besteforeldre i Ukraina, vil kanskje ha andre referansepunkt sammenlignet med barn som har besteforeldre som er født og oppvokst i Norge. Kanskje er det også slik at noen barn som nettopp har flyktet fra krig har måttet reise fra sine besteforeldre, mens barn i Norge kanskje har sine besteforeldre i nabohuset og lever uten frykt for å miste dem. Erfaring med sykehjem er også relevant. Barn fra Ukraina har kanskje andre erfaringer knyttet til å oppleve sine besteforeldre eller oldeforeldre på sykehjem sammenlignet med barn som er født og oppvokst i Norge der det er blitt mer vanlig med sykehjem for eldre.Her kan boken av Salole (2018), som det henvises til i den generelle veiledningen, være aktuell. I denne boken finner du ressurser om at forståelse av familie er kulturelt betinget, at forståelse for og forhold til eldre kan være ulik mellom land og at utvandring og innvandring påvirker familierelasjoner, identitet og tilhørighet. For eksempel kan et barn erfare å høre til både hjemme med sin familie, men også i storsamfunnet – men at det er ulike forventninger mellom de to arenaene som kan føre til at barnet opplever noe sprikende forventninger mellom eksempelvis hva en bør bruke tid på, eller hva som anses som rett oppførsel hjemme og på skolen. Dette spriket kan også for noen barn være mellom eldre i familien og yngre, for eksempel har bestefar andre forventninger sammenlignet med yngre foreldre. En øvelse det er mulig å gjøre som en utvidelse kan være å ta i bruk det Salole (2018) kaller identitetspuslespillet (s.249-263). Her kan eksempelvis elevene jobbe med de ulike brikkene. Barn fra Ukraina som enda ikke kan norsk kan gjerne få skrive på morsmål og for eksempel oversette enkelte/utvalgte ord. Hvordan dette gjøres vil avhenge av ulike forhold slik som alder. Kanskje vil noen kunne snakke om dette i grupper, mens yngre barn vil få mer utbytte av å ha en mer kreativ tilnærming til dette. Barna kan for eksempel tegne og klippe ut brikker og lage et faktisk puslespill av de ulike brikkene. Spørsmålene under kan også svares på ved å skrive ned svarene på hver brikke. Eller at de skriver navnet på hver brikke og så snakker sammen om det brikkene spør etter. Noen av ordene kan være vanskelig å forstå, utforsk dem sammen med barna – tilpass etter alder, gruppe og behov.
  1. Tilhørighetsbrikken: Hvor er hjemme?
  2. Språkbrikken: Hvilke(t) språk er meg?
  3. Verdibrikken: Hvilket verdenssyn har jeg? Verdisett?
  4. Transnasjonalitet: Hvor mye av mitt liv er her og der? Hvordan kan jeg leve godt med mitt engasjement for det som skjer andreplasser i hverdagen?
  5. Tapsbrikken: Hvor mye har meg og mine mistet? Hva har det kostet og hva savner jeg? Vil jeg gjenopprette kontakten med noen? Hvorfor?
  6. Annerledesbrikken: Kjenner jeg meg annerledes? Hvorfor? Hvordan kan jeg leve godt med å være annerledes? Min unikhet?
Det finnes ressurser på NAFO knyttet til familiehistorier, familierelasjoner, identitet og tilhørighet. For eksempel en video der ungdommer fra de ulike nasjonale minoritetene i Norge snakker om hva det vil si å være norsk for dem og hvor de kjenner sin tilhørighet.