filmrommet logo
Bokmål Nynorsk Українська Русский
Oversikt → Tornehekken → Tospråklig fagopplæring

Tornehekken

Undervisningsopplegg
Tospråklig fagopplæring
5.-7. trinn
Norsk,Samfunnsfag
Opplegget er utarbeidet av Hilde Aas Rønningen og tilpasset tospråklig fagopplæring ved Lene Cherize Haugland Sirevåg.
Veiledning til lærer →

I undervisningsopplegget ligger det konkrete tips til hvordan du kan tilpasse arbeidet til elever i din klasse fra Ukraina. Spør deg selv om du kan pedagogisk begrunne dine oppgaver osv., ut ifra et flerkulturelt/flerspråklig perspektiv. Bruk gjerne denne veiledningen til lærer/tospråklig lærer som hjelp.

Tips: Dette undervisningsopplegget inneholder flerkulturelle perspektiv til nytte for lærer/tospråklig lærer. De flerkulturelle perspektivene er markert med rødt og åpnes/lukkes ved å klikke på teksten flerkulturelt perspektiv.

Relevante kompetansemål Trekk sammen Utvid

Samfunnsfag (SAF01‑04) for 5.-7.trinn

  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap

Norsk (NOR01‑06) for 5.-7. Trinn

  • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

Flerkulturelt perspektiv
Grunnleggende norsk (NOR07‑02) og Morsmål (NOR08-02)

  • Kompetansemål i læreplan for grunnleggende norsk og morsmål er aldersuavhengig og inndelt i tre nivå som gjør at relevante kompetansemål knyttet til dette opplegget må legges lokalt. Hvilke nivå av norsk mestrer din elev?
  • Grunnleggende norsk: Faget skal bidra til å gi elevene et solid språklig, kommunikativt og faglig grunnlag som gjør dem i stand til å delta i sosiale fellesskap og i ordinære opplæring i alle fag
  • Morsmål: Skal gi elevene gode forutsetninger for å beherske det norske språket gjennom å styrke deres kunnskaper og ferdigheter i eget morsmål
  • Vektlegger flerspråklighet som ressurs: Fagene skal sammen fremme tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever.


Introduksjon Trekk sammen Utvid

Tornehekken er basert på den franske barneboken Florian og Malene av Elzibieta. Boken er utgitt på norsk hos Cappelen forlag (1994), men er ikke i salg lenger. Den finnes imidlertid på mange av landets folkebibliotek. Filmen fikk hederlig omtale av juryen under barnefilmfestivalen i Berlin, 2002. Regissøren sier selv at hun hadde Balkan i tankene da denne filmen ble produsert: Hvordan kunne man forklare for barn at naboer bokstavelig talt dreper hverandre?

Selv om denne konflikten er over, hører og ser mange barn daglig om kriger andre steder i verden. Men ofte på voksnes premisser. Anita Killi har derfor ønsket å belyse et vanskelig tema på barns egne premisser.

Animasjonsfilmen er laget i multiplanteknikk, med opptil 10 glassplater på hyller over hverandre. På ulike glassnivå ligger bakgrunner, forgrunner, cutoutfigurer, tegneanimasjon, lys, glitter, sand, gelé, dopapir og diverse andre objekter. Dette danner det bildet som blir avfilmet - en og en rute - av et filmkamera som henger i taket og peker nedover. Det tok totalt 22 måneder å lage denne filmen.

Handlingen
Florian og Malene er bestevenner. Hver dag møtes de og leker sammen. Men en dag kommer krigen, og de to vennene får ikke lenger treffe hverandre. De er på hver sin side av krigen...Tornehekken hindrer dem i å møtes. Begge vennene undres om de har gjort noe galt, siden de ikke kan leke mer. Men vennskapet overlever krigen, og historien ender godt.

Flerkulturelt perspektiv
Noen barn i din klasse har ikke erfart krig, og vil relatere seg til disse spørsmålene gjennom fortellinger, nyheter og eventuelle filmer de ser som handler om dette slik som denne filmen. Noen barn har kanskje nære venner eller foreldre som har flyktet til Norge som har direkte erfaring med krig. Disse barna vil kunne relatere seg til dette for eksempel gjennom erfaringer deres foreldre har delt, eller kanskje har de foreldre som kan streve med ulike ting grunnet traumatiske erfaringer med krig. Andre barn igjen, og dette vil kunne gjelde barn som har flyktet fra krigen i Ukraina har selv førstehåndserfaringer med krig. De har kanskje vært vitne til grufulle situasjoner, opplevd og vært vitne til vold, sett mennesker bli drept osv. De har kanskje kjent på redsel, sinne og andre følelser i møte med krigen og de vil relatere seg til tema og spørsmål knyttet til denne filmen med en helt annen nærhet til Florian og Malene sine erfaringer.

Denne filmen kan med andre ord vekke sterke følelser hos alle barn, men særlig kan det vekke traumatiske minner og overveldende følelser hos barn som direkte har erfart krig. Det er derfor svært viktig at du som lærer tenker nøye gjennom hvordan du vil legge opp arbeidet med denne filmen slik at du legger til rette for at barn fra Ukraina føler seg trygge til å uttrykke det som kjennes vanskelig, men også det som kan være gode følelser som å ha kommet seg i trygghet. Et råd er å samarbeide med tospråklig lærer som kan elevens morsmål. Eleven bør få anledning til å uttrykke seg på eget morsmål og du kan legge opp til at barnet får tegne sine erfaringer osv. Mindre grupper vil kunne fungere, og en anbefaling er å snakke med både eleven og elevens foreldre i forkant av filmen slik at du får et inntrykk av situasjonen til eleven. Barn fra Ukraina vil også ha ulike erfaringer med krigen, fra det å ha vært vitne til grusomme handlinger til å ikke ha sett noe direkte vold, men likevel har erfart svært vanskelige hendelser som det å ha reist fra sitt hjem, sitt lokalmiljø, venner osv.

Det er ulike tema å gripe tak i knyttet til denne filmen som kan være relevant å utvide i et flerkulturelt perspektiv (se generell veiledning: for eksempel B.A.I.A og identitetspuslespillet): identitet og tilhørighet, flytting, flukt, familierelasjoner, brudd, tap og vennskap.


Refleksjoner etter filmen Trekk sammen Utvid

Flerkulturelt perspektiv
Tenk nøye gjennom hvordan du legger opp til følgende refleksjoner. Viser til generell veiledning knyttet til tips angående det å legge til rette for dialog/samtale med elever som kan lite norsk. Noen eksempler er å legge til rette for at eleven kan bruke sitt morsmål, andre uttrykksformer som tegning eller andre formingsaktiviteter, organisere samtaler i små grupper, redusere tempo i plenumssamtaler og samarbeide med tospråklig lærer.

  • Hva handler denne filmen om?
  • Hvorfor tror du filmen heter Tornehekken?
  • Hvem handler den om? Hva slags forhold har de to harepusene til hverandre?
  • Hva husker du best fra filmen? Hvorfor det?
  • Hvorfor får ikke de to vennene leke sammen når det blir krig? Forstår de dette selv? Er det noen som forklarer dem det? Forstår du det?
  • Hvordan går det med pappaen til Florian? Kommer alltid pappaene tilbake fra en krig?
  • Hvorfor kriger man egentlig? Er det en lur måte å løse konflikter på, synes du? Hvordan kunne det vært gjort i stedet? Hva kan du gjøre for at det ikke skal bli krig i verden?
  • Hører du ofte om krig? Eller synes du det er noe som ikke angår oss som bor i Norge?
  • Vet du om noen på din skole som har opplevet krig? Snakker dere sammen om dette? Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem som har hatt slike vonde opplevelser?
  • Vet du om noen steder i verden der det er/har vært krig?
  • Når var det sist krig i Norge? Kjenner du noen som har opplevet denne krigen? Kanskje du kan få dem til å fortelle deg litt om dette?
  • Hadde denne historien vært annerledes hvis det hadde vært mennesker i hovedrollene og ikke harepuser?

Flerkulturelt perspektiv
Det er viktig som nevnt i introduksjonen å være sensitiv knyttet til barnas ulike erfaringer med krigssituasjoner. Dersom du har elever i klassen din fra Ukraina som har flyktet fra krigen er det svært viktig at du reflekterer over og nøye planlegger dette pedagogiske opplegget. Et tips vil være å forberede dette sammen med tospråklig lærer, og kanskje legge til rette for at eleven fra Ukraina kan få se filmen i forkant før de andre elevene, samt at du tar kontakt med foreldre. Det kan også være en mulighet at foreldre får se filmen og se gjennom tilhørende opplegg dere skal jobbe med. Når det gjelder eleven kan du legge til rette for at tospråklig lærer med elevens morsmål har oppfølging/refleksjon sammen med eleven etter filmvisning som en forberedelse til opplegget felles i klassen. Det er avgjørende at det gjøres lokale tilpasninger for å legge til rette best mulig.


Oppgaver Trekk sammen Utvid

  1. For de minste: La elevene tegne en scene fra filmen som de husker spesielt godt. Elevene kan også utrykke noe av det de har sett i leire eller trolldeig.
  2. For de som er litt større: La elevene skrive med egne ord hvilke tanker/assosiasjoner de har til ordet krig. Hvilke nye tanker dukker opp etter denne filmen?
  3. For de største barna: Krigen dør aldri, den bare sovner av og til. Og når den sover må vi være veldig forsiktig så vi ikke vekker den?, sier Florians pappa. Hva betyr dette?

Flerkulturelt perspektiv
Arbeidet med denne filmen kan som nevnt vekke både vanskelige og traumatiske minner hos barn som har erfart krig. Dette kan være lurt å rådføre seg med, eller sette seg godt inn i, ressursene tilbudt fra for eksempel RVTS i forbindelse med det. 

Ressurser hos RVTS: 


Lyd som virkemiddel i film
Trekk sammen Utvid

Se filmen en gang til og prøv å legge merke til hva slags lyd som brukes i de ulike scenene:

  • filmens anslag (start): lyd av krigsfly

Flerkulturelt perspektiv
Lyden av krigsfly kan vekke traumatiske minner for barn som nettopp har flyktet fra krig og som kanskje har hørt lyden av fly og forbinder dette med sterk redsel osv. Dette må tas hensyn til. Et råd er å ha dialog med eleven på om dette er noe eleven kjenner er i orden å delta på, eller om det blir for mye. En mulighet vil være å unngå denne delen med barn som du vet har traumatiske erfaringer med seg fra nylig flukt fra Ukraina. Her må det gjøres lokale tilpasninger. Et råd kan være å ha dialog med foreldre og andre som er i barnets nettverk for å få et bedre bilde av barnets situasjon.

  • når Florian drømmer om å gifte seg med Malene: glad og munter musikk
  • pappa drar ut i krigen: lyd av tordenvær og regn
  • krigsscenen: skarpe trommelyder
  • filmens avslutning: glad, hurtig og munter musikk når Florian og Malene møtes igjen

En animasjonsfilm har i utgangspunktet ingen lyd i det hele tatt. Derfor legges all lyd på filmen i etterkant. Snakk litt om lyd som virkemiddel i film og hvilke valg en regissør har. Hva gjør lyden med oss? Hvilke assosiasjoner får vi?

Flerkulturelt perspektiv
Lyder kan trigge minner og gjøre dem sterkere, det kan også vekke assosiasjoner til lukter, spesielle hendelser osv. Et alternativ er å gjøre denne delen mer generell, altså snakke om lyd i film generelt mer enn i denne filmen spesifikk. Spesielt dersom du får innsikt i at disse lydene er vanskelig for barn fra Ukraina i din klasse. Igjen vil en oppfordring være å snakke med barnet om dette er noe de ønsker å delta på eller om det kjennes for mye. En slik samtale kan også være en fin anledning til å bygge relasjon, bli kjent med og snakke med eleven om deres erfaringer. En oppfordring er å legge til rette for dialog med foreldre med støtte fra tospråklig lærer.