filmrommet logo
Oversikt Dyrene i Hakkebakkeskogen Tospråklig fagopplæring Veiledning til lærer

Veiledning til lærer/tospråklig lærer

Forfatter: Lene Cherize Haugland Sirevåg

Dette er en veiledning for deg som er lærer/tospråklig lærer i norsk skole for barn fra Ukraina. Leser du dette så har du valgt å ta i bruk et pedagogisk opplegg knyttet til en film fra Filmrommet. Dette opplegget finnes på norsk og er nå oversatt til ukrainsk og russisk. Intensjonen med veiledningen er å gi deg en kort innføring i hva det vil si å jobbe med flerspråklig og flerkulturell opplæring. Veiledningen og opplegget inneholder tips og råd til hvordan flerspråklig og flerkulturelle perspektiver på pedagogikk kan styrke din praksis i møte med barn med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn den tradisjonelt norske.

Dette opplegget som nå er oversatt til ukrainsk og russisk er med på å realisere et styrende prinsipp i norsk skole: retten til tilpasset opplæring for alle barn i Norge. Overordnet del av lærerplan, punkt 3.2 er tydelig på at skolen skal legge «til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Tilpasset opplæring gjelder alle elever og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Elever som har behov for tilrettelegging utover det ordinære tilbudet har krav på spesialundervisning».

Tilpasset opplæring handler om at alle barn skal føle seg inkludert som en del av fellesskapet i skolen, at de opplever utbytte av undervisningen og at de trives på skolen. Det betyr at du som lærer må ta utgangspunkt i elevens behov, kunnskaper, erfaringer og forutsetninger. Kultur og språk skal ivaretas i skolen, juridisk gjennom opplæringsloven og pedagogisk gjennom prinsippet om tilpasset opplæring.

Flerkulturell pedagogikk og flerspråklig opplæring Trekk sammen Utvid

Norsk skole har alltid hatt et mangfold av språk og kulturer da Norge har flere anerkjente nasjonale minoriteter som samer, kvener og jøder. Språklig og kulturelt mangfold har likevel de siste årene hatt en økning i norsk skole, og andelen barn med innvandrerbakgrunn er blitt større. Barn med en annen språklig og kulturell bakgrunn enn den tradisjonelt norske er en svært mangfoldig gruppe, og de er i Norge av ulike årsaker. Noe disse barna har likevel til felles er at de har et annet morsmål enn norsk, og deres foreldre har ofte en annen etnisk og kulturell bakgrunn enn den norske.

Mange skoler vil kanskje hevde de er flerkulturelle fordi det går mange barn på skolen med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Dette er en utilstrekkelig grunn da det i følge sentrale forskere på feltet, som J.A Banks, vil være skolens håndtering av mangfold som vil være en indikator på om en skole er flerkulturell. Håndtering av mangfold innebærer i følge Banks at mangfold ikke bare feires og synliggjøres på enkelte dager, men at det aktivt synliggjøres og aktiveres i innholdet i undervisningen, i kunnskapssynet som formidles og at det jobbes for en likeverdig pedagogikk. Et prinsipp om likeverdighet innebærer bevissthet om at det er en viktig forskjell mellom likhet og likeverd. Det er ikke et mål at alle skal bli eller være like, men at alle skal oppleve og erfare likeverd, og få like muligheter gjennom skolen.

Dersom du har ukrainske barn i din klasse som nylig har kommet til Norge vil det bety at disse barna kan lite norsk og vil ha ukrainsk som morsmål. Da innebærer dette at du som lærer må forsøke å legge til rette for at elevene du har kan forstå og delta i mest mulig at det pedagogiske opplegget som resten av klassen jobber med. En måte å gjøre dette på er å bruke de pedagogiske oppleggene på Filmrommet som nå er oversatt til Ukrainsk. Dette opplegget kan brukes i en kombinasjon med det norske for eksempel ved at elever fra Ukraina og tospråklig lærer jobber med ukrainsk versjon og resten av klassen og kontaktlærer/faglærer jobber med norsk versjon. Da kan lærer og tospråklig lærer samarbeide for at barn fra Ukraina kan delta så mye som mulig inne i klassen, men likevel forstå innholdet av det som det jobbes med. Hvordan dette løses i den enkelte situasjon, må tilpasses lokale forhold og behov.

Dersom du ikke kjenner det fra før, vil det være til stor hjelp for deg å gjøre deg kjent med ulike deler av læreplanverket knyttet til språklige minoriteter. Disse læreplanene har kompetansemål inndelt etter nivå og flere vil være relevante for dette pedagogiske opplegget.

Opplæringslovens paragraf §2.8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar:

Elevar i grunnskulen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

UDIR: Læreplan grunnleggende norsk: relevans og verdi:

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal bidra til å gi elevene et solid språklig, kommunikativt og faglig grunnlag som gjør dem i stand til å delta i sosiale fellesskap og i ordinær opplæring i alle fag. Slik kan faget legge grunnlaget for samfunnsdeltakelse og videre kvalifisering for yrkesliv.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Gjennom arbeid med faget skal elevene oppleve at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet. Grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal bidra til at alle elever får like muligheter til å delta i skolen og i samfunnet og legger på den måten til rette for livsmestring, medvirkning og demokratisk deltakelse. Faget skal anerkjenne og bygge videre på elevenes språklige og kulturelle erfaringer og ferdigheter. Slik kan faget ivareta og styrke menneskeverdet og identiteten til den enkelte, og det kulturelle mangfoldet og fellesskapet i skolen og i samfunnet som helhet.

Det sentrale i læreplan for grunnleggende norsk speiler og kan være en god rettesnor for flerkulturell og flerspråklig opplæring.

Lenke til læreplaner for språklige minoriteter Trekk sammen Utvid
Råd for å lykkes med flerkulturell og flerspråklig opplæring Trekk sammen Utvid

  • Prioriter tolk er det behov – unngå at barnet/ungdommen er tolk.
  • Aktiv bruk av og samarbeid med tospråklig lærer.
  • Engasjer, inkluder og informer foreldre!
  • Se språklig og kulturelt mangfold som ressurs, ikke et problem!
  • Ikke la barnet bli en representant for sitt hjemland/kultur/religion, barnet er et individ! Det vil være store variasjoner mellom erfaringer barn fra samme land har.
  • Bruk læreplaner knyttet til grunnleggende norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring aktivt.
  • Reduser tempo i plenumssamtaler: gi minimum 3-5 sekunder ‘tenketid’. Dette vil hjelpe barn som lærer norsk og det vil øke mulighetene for at flere elever kan svare og delta i dialogen.
  • Bruker mindre arbeidsgrupper: Det er språkstimulerende å ha dialog med færre, sammenlignet med å følge en plenumsdialog.
  • Innramming av fagstoff utover norsk kultur og kontekst.
  • La barn med et annet morsmål enn norsk aktivt bruke sitt morsmål. Aktiv bruk av eget morsmål er viktig for språkinnlæring av andrespråk. Dette kan gjøres gjennom å for eksempel lytte til filmer og jobbe med tilhørende oppgaver på deres morsmål som dette opplegget bygger på.
  • Anerkjenn barnets erfaringer og kunnskaper.
  • Ikke la elevens språkferdigheter i norsk redusere dine generelle forventninger til barnet i andre fag. Det er forskjell på lærevansker og det å ha norsk som andrespråk! 
  • Vær bevisst kulturelle referanser, metaforer og ord & uttrykk du bruker i undervisningen: for eksempel finnes det mange ord og uttrykk eller metaforer som baserer seg på en norsk kontekst og dette kan være ukjent for mange barn.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Trekk sammen Utvid

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO.no, har en egen ressursside for Opplæring av barn unge og voksne fra Ukraina. Denne ressursen inneholder mange tips om alt fra språkopplæring til hvordan snakke med barn om traumer og vanskelige livssituasjoner.

Gå til andre gode ressurser levert av NAFO.

B.A.I.A - En tilnærming for dialogskaping og tillitsbygging Trekk sammen Utvid

Denne tilnærmingen kan være fin å jobbe med som en del av å bli kjent, for å skape dialog og bygge relasjon. Dette kan også jobbes med dersom barnet sier lite, eller det kan virke som om barnet mistrives og har det vanskelig. Det er viktig å understreke at et barn i din klasse fra Ukraina kan ha erfart alvorlige traumer som følge av krigen, da er det viktig at du gjør deg kjent med dette og søker ressurser som handler om det å snakke med barn om traumatiske opplevelser. For eksempel har Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress mange gode råd om dette.

Dette kan tegnes, males, bygges, lekes, spilles ut i rollespill eller snakkes om:

  1. Bevisstgjøring: Gjøre taus kunnskap synlig = Pakke ut kofferten! Mange barn kan føle at de plutselig ikke kan noe når de kommer til et nytt land med mye nytt. Da kan det være fint å bli minnet på alt de kan og vet fra sitt eget hjemland. Dokumenter oppveksterfaringer: Oppveksterfaringer finnes i minner, språk og ulike referansepunkter som feiringer, tradisjoner osv. Minner kan være gode og vanskelige.
  2. Akseptering: Her kan du jobbe med forsoning knyttet til det å ha flyttet, flyktet, ny livssituasjon. Snakk sammen om og utforsk følelser barnet kan kjenne på som tap, brudd, savn etter noe eller noen osv. Dette kan være alt fra tap av et søsken, til det å ha mistet en kjær kosebamse eller et kjæledyr, eller savnet etter en hage, en stue eller et spesielt tre de pleide å klatre i. Her vil det være store variasjoner mellom barn, noen erfarer dette som vanskelig, andre ikke.
  3. Integrering: Hjelp barnet til å forholde seg aktivt til ulike deler av sin oppvekst. Ha dialog om reisen, flukt, flytting, tilhørighet, annerledeshet, hvor føler du at du hører hjemme osv. 
  4. Aktivering: Holde historiene og erfaringene levende. La barnet få leke det ut, fortelle, forklare! Vær en nysgjerrig voksen som har tid til å lytte til barnet. Støtt barnet i å sette ord på erfaringene, både på norsk og morsmål. Støtt barnet i å kunne fortelle om sine erfaringer også til andre.

For utdypning av tilnærmingen B.A.I.A:

  • Salole, L. (2018) Identitet og Tilhørighet (Kapittel 12, s.272-273)
  • Salole, L. og van der Weele, J. (2010) Oppvekst i mellomland. Psykologiske perspektiver på en oppvekst i bevegelse og stillstand. I: Drønen, T.S og Skjortnes, M. (red) Med Hjertet på flere steder. Om barn, misjon og flerkulturell oppvekst. Trondheim: Tapir akademiske forlag

Lesetips Trekk sammen Utvid

  • Dewilde, Joke. 2016. «I dine øyne er jeg fortapt» - flerspråklig skriving i skolen. Bedre skole 2/2016. Utdanningsforskning.no.
  • Eide, J.B (2017) På vandring, på flukt, Migrasjon i historisk perspektiv. Cappelen Damm Akademisk: Kapittel 9: Jortveit, M. (2017) Skolen i det flerkulturelle Norge, s.209-223.
  • Jortveit, M. (2018) Inkludering som rettighet, godhet og verdighet, Læreres ulike perspektiver på inkludering av språklige minoriteter. Norsk pedagogisk tidsskrift, utgave 03, volum 102, artikkel 5 av 7.
  • Jortveit, M. (2017) Kapittel 9: Skolen i det flerkulturelle Norge, i, Eide, B.J. (2017) På vandring og på flukt (open access)
  • Palm,. K (2014) Flerspråklige elever og tilpasset opplæring, i Tilpasset opplæring i forskning og praksis, Bunting M. (red) 2014. Cappelen Damm: Oslo.
  • Ramirez, C.C, og Solhaug, T. (2014) Jeg er annerledes! – en diskusjon av erfaringer med å være annerledes i den norske skolen, kapittel 8. I Kompetanse for mangfold, om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge, Westerheim, K. T Tolo, A. (red) (2014). Fagbokforlaget.
  • Salole, L. (2018) Identitet og Tilhørighet. Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst. Oslo: Gyldendal
  • Selj og Ryen (red.) (2019). Med språklige minoriteter i klassen. Oslo: Cappelen akademiske.
  • Skrefsrud, T.A (2015) Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet. Bedre skole, (1), s.28-32.
  • Spernes, K. og Fjeld, H. (2017) Vilje, men manglende handlingskraft, skolelederes forståelse av tospråklig faglæreres plass i skolens læringsfellesskap.