Dyrene i Hakkebakkeskogen

Hver enkelt lærer bør vurdere selv hvilke av oppgavene som egner seg for elevgruppen og hvordan oppgavene skal brukes. Oppgavene har varierende vanskegrad og tidsbruk, og det er ikke meningen at alle skal gjøre alle oppgavene. I klasser med høyt norsknivå kan man jobbe både muntlig og skriftlig med oppgavene på norsk og bruke dem som språktrening. I nybegynnerklasser og klasser med lavere norsknivå kan deltakerne bruke morsmålet til å forstå og snakke om oppgavene. Da vil hovedfokuset være å få kjennskap til en av klassikerne innen norsk barnelitteratur. Uavhengig av språknivå vil det være nyttig for deltakerne å gjøre seg kjent med en del av norsk kultur som de fleste norske barn har fått inn med morsmelka - og kanskje formidle det videre til egne barn.

For de fleste voksne innvandrere vil dette trolig være første møte med Egners univers, og det kan derfor være en fordel å starte med å lese den korte introduksjonsteksten som forarbeid før man ser filmen sammen. Start likevel gjerne med å spørre om noen har hørt om Thorbjørn Egner eller Hakkebakkeskogen. Noen kan ha lest bøker av Egner på morsmålet, andre har kanskje barn som har hørt om Hakkebakkeskogen på skolen eller i barnehagen, og noen har kanskje sett Kardemomme by eller Hakkebakkeskogen i Dyreparken.

I Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021) er språklæringsstrategier et av fem kjerneelementer. Innenfor dette kjerneelementet vektlegges særlig at deltakerne skal kunne trekke veksler på egne flerspråklige og flerkulturelle ressurser i språklæringen. 

Med tekstet film og oversatte oppgaver gis deltakerne her mulighet til å bruke eget språk som ressurs både for å forstå innholdet bedre og for å samarbeide om oppgavene. De andre fire kjerneelementene er også tatt i bruk i oppgavesamlingen: Resepsjon handler om å forstå innholdet man ser, hører eller leser. Produksjon handler om å uttrykke seg muntlig eller skriftlig. De fleste oppgavene krever samhandling i par eller grupper, og når man legger til rette for kommunikasjon der målet er å komme fram til eller formidle innhold og innsikt, kalles dette mediering. Mediering foregår innenfor samme språk eller på tvers av språk og kan være for eksempel å oversette eller forklare et innhold til andre. Det kan også være å gjenfortelle noe, å videreformidle innhold og kommentere andres innspill i en diskusjon.

Eksempler på relevante kompetansemål på ulike nivåer:

Deltakeren skal kunne:

• beskrive og fortelle om personer, gjenstander, steder, hendelser og gjøremål på en enkel måte
• samarbeide om enkle oppgaver ved å komme med forslag, spørre hva andre mener, og be om repetisjon eller omformulering
• forstå hovedpunkter og enkelte spesifikke detaljer i auditivt og audiovisuelt materiale, for eksempel nyhetssendinger, podkaster og filmer
• gjenfortelle handlingen i et narrativ, for eksempel fra en film
• samarbeide om oppgaver ved å invitere andre til å delta, bidra med innspill, spørre om hvorfor noen mener noe og bekrefte felles forståelse før en fortsetter

Thorbjørn Egner (1912-1990) er en av Norges mest kjente og kjære barnebokforfattere. Han var også en dyktig tegner som illustrerte sine egne bøker. Etter andre verdenskrig ble Egner kjent på radio i programmet Barnetimen på NRK der han framførte egne viser og fortellinger. Hørespillet Karius og Baktus ble sendt på radio første gang i 1946, og snart ble historien til en bildebok. Over 70 år senere vet alle barn fremdeles hvem Karius og Baktus er: To små troll som bygger hus i tennene hvis man spiser for mye søtt og ikke pusser tennene. Karius og Baktus har blitt en viktig del av både norsk språk og norsk kultur, og både tannleger og foreldre pleier ofte å advare barna om Karius og Baktus.

Ved siden av historien om Karius og Baktus er det Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1953) og Folk og røvere i Kardemomme by (1954) som er Thorbjørn Egners mest kjente barnebøker. Disse bøkene er oversatt til mer enn 20 språk, spilt inn som hørespill og dramatisert på teaterscener over hele Norge. I Dyreparken i Kristiansand er både Kardemomme by og Hakkebakkeskogen egne attraksjoner som er populære blant gjestene. Det er også laget filmer av de mest kjente verkene til Egner. Dukkefilmen om Karius og Baktus hadde premiere i 1955. I 2016 kom animasjonsfilmen Dyrene i Hakkebakkeskogen, og Folk og røvere i Kardemomme by har premiere julen 2022.

Fra 1950 til 1972 var Thorbjørn Egner redaktør for en rekke lesebøker for grunnskolen, der han både skrev og illustrerte mange av tekstene selv. Han oversatte også mange kjente barnebøker til norsk, og han skrev barnesanger som ble gitt ut både i bøker og på plater. I hørespillene var det som regel Thorbjørn Egner selv som var fortellerstemmen. Vi kan trygt si at han var en multikunstner. Egner døde på julaften i 1990, 78 år gammel, men historiene, sangene og karakterene hans lever videre også i dag.

• Hva gjør bakergutten feil når han baker pepperkaker? Hva blir resultatet?
• Hvorfor gjemmer bakermester Harepus og bakergutten alle brødene og kakene når reven kommer?
  
• Hvordan klarer de å lure Mikkel rev?
  
• Hva skjer når Klatremus sitter i treet og reven venter på at han skal komme ned?
  
• Hvem prøver å ta bestemor Skogmus?
  
• Hvorfor vil Morten Skogmus lage en ny lov for dyrene i skogen?
  
• Hva står det i loven?
  
• Hvordan blir loven vedtatt?
  
• Hvem er fornøyd med loven, og hvem er misfornøyd?
  
• Hva skjer med bjørnungen Brumlemann?
  
• Hvem hjelper Brumlemann med å rømme?
  
• Hvorfor er det fest hos bamsefar helt til slutt?
  

Prøv å gjenfortelle handlingen i filmen med egne ord.

1. Karakterene i filmen er dyr, men de har også menneskelige egenskaper. Hvilke trekk har de fra dyr, og hvilke trekk har de fra mennesker?
2. Beskriv Klatremus, Bamsefar, Morten Skogmus og Mikkel rev. Bruk adjektiver og beskriv både hvordan de ser ut og hvilke egenskaper de har.
   
3. Hvilke av karakterene forandrer seg underveis? Hvordan og hvorfor forandrer de seg?
   
4. I barnefilmer er det ofte veldig tydelig hvem som er gode og hvem som er onde, og de gode vinner til slutt. Stemmer dette i Hakkebakkeskogen også? Er det noen av karakterene som har både gode og dårlige egenskaper?
   
5. Dyrene vi møter i Hakkebakkeskogen, er dyr som finnes i norske skoger. Hvilke norske dyr kan du navnet på?
   
6. På norsk har vi ulike uttrykk om dyr og egenskaper vi mener dyrene har. Man kan for eksempel være lur som en rev, sterk som en bjørn eller klok som ei ugle. Stemmer dette med egenskapene dyrene har i denne filmen? Finnes lignende uttrykk på ditt språk? Fortell!

• Sang er en god måte å øve uttale på. Finn teksten til "Pepperkakebakersang" og "Grønnsakspisersang" på nettet eller i boka Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.
• Sangene har mange ord og går veldig fort. Hør på sangene og øv på teksten.
  
• Klarer du å synge dem på norsk?
  

1. Boka om dyrene i Hakkebakkeskogen kom ut for ca 70 år siden. Er historien gammeldags og utdatert, eller er den aktuell i dag også?
2. Er filmen annerledes enn andre barnefilmer som lages i dag? På hvilke måter, i så fall?
   
3. Hva tror du er grunnen til at historien om dyrene i Hakkebakkeskogen er populær fremdeles?
   
4. Har historien en moral eller et budskap? Kan dyrene i Hakkebakkeskogen fortelle oss noe om forholdet mellom oss mennesker også?
   
5. Hvilken aldersgruppe synes du filmen passer for?
   
6. Vil du anbefale den for egne barn eller andre barn du kjenner? Hvorfor / hvorfor ikke?
   
7. Ekstra: Skriv en filmanmeldelse av Dyrene i Hakkebakkeskogen og gi terningkast 1-6.

1. Bruk internett og finn ut mer om Thorbjørn Egner. Skriv fem faktasetninger om ham. Gå sammen i par eller grupper etterpå og sammenlign hva dere har funnet ut.
2. Finn ut hvilke av Thorbjørn Egners bøker som er oversatt til morsmålet ditt.
   
3. Gå på biblioteket og velg en bok, lydbok eller film av Thorbjørn Egner som du har lyst til å lese, høre eller se. Fortell noen i klassen om boka eller filmen etterpå.