filmrommet logo
Oversikt Sinna Mann Tospråklig fagopplæring

Sinna Mann

Undervisningsopplegg
Tospråklig fagopplæring
5.-7. trinn
Norsk,Samfunnsfag
Opplegget er utarbeidet av Hilde Aas Rønningen og tilpasset tospråklig fagopplæring ved Lene Cherize Haugland Sirevåg.
Veiledning til lærer

I undervisningsopplegget ligger det konkrete tips til hvordan du kan tilpasse arbeidet til elever i din klasse fra Ukraina. Spør deg selv om du kan pedagogisk begrunne dine oppgaver osv., ut ifra et flerkulturelt/flerspråklig perspektiv. Bruk gjerne denne veiledningen til lærer/tospråklig lærer som hjelp.

Tips: Dette undervisningsopplegget inneholder flerkulturelle perspektiv til nytte for lærer/tospråklig lærer. De flerkulturelle perspektivene er markert med rødt og åpnes/lukkes ved å klikke på teksten flerkulturelt perspektiv.

Relevante kompetansemål Trekk sammen Utvid

Samfunnsfag (SAF01‑04) for 5.-7.trinn

  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
  • reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei

Norsk (NOR01‑06) for 5.-7. trinn

  • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

Flerkulturelt perspektiv
Grunnleggende norsk (NOR07‑02) og Morsmål (NOR08-02)

  • Kompetansemål i læreplan for grunnleggende norsk og morsmål er aldersuavhengig og inndelt i tre nivå som gjør at relevante kompetansemål knyttet til dette opplegget må legges lokalt. Hvilke nivå av norsk mestrer din elev
  • Grunnleggende norsk: Faget skal bidra til å gi elevene et solid språklig, kommunikativt og faglig grunnlag som gjør dem i stand til å delta i sosiale fellesskap og i ordinære opplæring i alle fag
  • Morsmål: Skal gi elevene gode forutsetninger for å beherske det norske språket gjennom å styrke deres kunnskaper og ferdigheter i eget morsmål
  • Vektlegger flerspråklighet som ressurs: Fagene skal sammen fremme tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever.


Introduksjon Trekk sammen Utvid

(Passer for 3-7.trinn) Kjære Kongen! Pappa slår. Er det min skyld? Hilsen Boj. Animasjonsfilmen Sinna mann omhandler om et trist og vanskelig tema. Vi møter førskolegutten Boj som bor sammen med foreldrene sine. Faren hans forandrer seg innimellom til et skummelt monster som ikke kan besinne seg. Da slår han mor. Når faren blir snill igjen, angrer han på oppførselen sin. Boj er redd og har det vondt: Han lurer på om det er hans skyld at faren blir så sint. Til slutt skriver han et brev til Kongen og forteller om hemmeligheten sin. En dag banker Kongen på døren og inviterer faren til å komme og bo hos ham på slottet sitt. Der skal han lære å bli kjent med den sinna mannen han har inni seg.

Filmen er basert på den prisbelønte boken Sinna mann av Gro Dahle og Svein Nyhus. Den ble skrevet på oppfordring av familierådgiver Øivind Aschjem i stiftelsen Alternativ til Vold og er en samtalebok for små og store som er vitne til familievold. Historien om Boj bygger dermed på autentiske fortellinger fra barn som vokser opp i familier med vold. Da boken kom ut i 2003, skapte den diskusjoner. Noen mente dette budskapet ble for sterkt for barn som ikke har opplevd disse tingene på nært hold. Innvendingene ble blant annet imøtegått av pedagoger, helsepersonell og fagfolk fra ulike behandlingsmiljøer. Boken har også dannet grunnlaget for en teaterforestilling. I november 2009 mottok filmen 1. pris for beste animerte kortfilm (voksenjury) på Chicago International Children’s Film Festival.

Sinna mann formidler et klart budskap til alle som har vært i nærheten av slike opplevelser: Du er ikke alene. Det er ikke din skyld. Du må si fra til noen du stoler på. For det behøver ikke være slik!

Anbefalinger fra fagmiljøene Trekk sammen Utvid

Filmen inneholder sterke scener, og krever at man tar seg tid til å snakke om det man har sett, etter at filmen er slutt. Det er klare faglige anbefalinger på at det bør være et samarbeid mellom skolen og andre offentlige hjelpeinstanser i forbindelse med visning av denne filmen. Faglig rådgiver for filmen og familierådgiver Øivind Aschjem, uttaler blant annet dette:

Sinna Mann er et verdifullt bidrag til folkeopplysning både for barn og voksne i tillegg til at den både berører og engasjerer. Barn som lever med vold i familien er ofte overlatt til seg selv og trenger venner og andre voksne som gjennom fortellingen om Boj kan bidra til at tausheten brytes og at barn kan få hjelp Ofte er det slik at barn som opplever utrygghet i eget hjem først forteller det til en jevnaldrende venn eller venninne. Sinna Mann er derfor også i en slik sammenheng et verdifullt bidrag i arbeidet med og oppdage, beskytte og hjelpe redde barn.

Vår anbefaling er på denne bakgrunn at filmen trygt kan vises for alle elever og at også foreldre bør anbefales å se filmen. Skolens forberedelse, samarbeid med andre hjelpeinstanser og veiledningen som følger filmen gir også trygghet for at Sinna Mann kan vises for alle elever. Les mer om dette på www.trollfilm.no.

Flerkulturelt perspektiv
Denne filmen bør ikke brukes i undervisning med et barn som nettopp er kommet til Norge og er ny i klassen, ny med språket osv. Dersom du vurderer å bruke dette opplegget bør du være sikker på at du og/eller tospråklig lærer har etablert en trygg relasjon med barnet som er kommet fra Ukraina, og at du også har fått en relasjon til barnets foreldre og kjenner litt til deres situasjon.

Voldsdimensjonen i filmen relaterer seg til vold i nære relasjoner. Det er likevel slik at volden kan vekke sterke reaksjoner hos barn som nettopp har kommet fra krig og vold i Ukraina, uavhengig av om de har erfart vold i familien. Selve voldshendelsene i filmen kan vekke minner fra situasjoner der barna har vært vitne til at for eksempel sivile blir slått osv. Det er altså viktig å være sensitiv for at volden ‘i seg selv’ kan skape reaksjoner hos barn som nylig har vært vitne til vold i krigssammenheng.

Volden i filmen tematiserer vold i nære relasjoner. Vold kommer i mange ulike former og er uansett uakseptabel som blant annet tydeliggjøres i barneloven i Norge. Vold kan komme i form av alvorlige overgrep fra en destruktiv voksen, og den kan i noen sammenhenger komme til uttrykk som det som ofte blir kalt ‘oppdragervold’. Dette innebærer at voksne omsorgspersoner argumenterer ut ifra en intensjon om omsorg, og kanskje egen erfaring med fysisk og psykisk disiplinering. Argumentet vil kunne være at det er nødvendig i oppdragelse av barn og ikke skadelig, men tvert om er en tydelig konsekvens for barnet om at eks. noe ikke er lov.

Både barn som kommer fra krig i Ukraina og barn som bor i Norge kan være utsatt for ulike former for vold fra foresatte og andre i deres nære relasjoner, så dette er viktig å være bevisst uavhengig av hvem barnet er. Barn som er nyankommet flyktning, og som ser filmen kan likevel være ekstra utsatt om de selv erfarer vold i nære relasjoner, fordi de kanskje enda ikke mestrer godt norsk og vil derfor kunne erfare en konkret språklig hindring i det å uttrykke seg og fortelle om sine erfaringer. Det beste vil være å samarbeide tett med en tospråklig lærer som kan morsmålet eleven snakker og i forkant av filmvisningen forhøre deg med fagpersoner innen feltet fra for eksempel RVTS, barneverntjeneste eller skolens helsesykepleier. Det kan være fint å få noen råd i forkant, og som også kan bidra til å gjøre det lettere å følge opp i etterkant dersom det skulle bli behov for hjelp/veiledning/oppfølging som en konsekvens av filmen. Det er viktig å legge til rette for at eleven kan bruke andre uttrykksformer som for eksempel å la barnet uttrykke seg via tegning og lignende. Foreldreveiledning og samarbeid med andre instanser kan ved behov bli viktig.

For utdypende ressurser vises til generell veiledning tilknyttet dette pedagogiske opplegget i tillegg til følgende ressurser: 


Om regissøren/animatøren Trekk sammen Utvid

Anita Killi (f. 1968) er norsk animatør og filmskaper. Hun har laget en rekke prisbelønte animasjonsfilmer, blant dem Tornehekken fra 2001. Filmen Tornehekken var den norske filmen som fikk flest utenlandske priser i 2002. Anita Killi har siden 1995 drevet animasjonsstudioet Trollfilm AS som holder til på familiegården Megarden på Dovre. Sinna mann er i likhet med Tornehekken laget i multiplanteknikk. Med opptil 10 glassplater på hyller over hverandre, kan man ta i bruk ulike bakgrunner, forgrunner, cutout-figurer, (utklipte figurer) tegneanimasjon, lys, og diverse andre objekter. Dette danner bildet som blir filmet av et filmkamera hengende i taket. Killi er en av de få i Norge som i dag aktivt bruker denne arbeidskrevende animasjonsmetoden.

Se mer på www.trollfilm.no.

Refleksjoner etter filmen Trekk sammen Utvid

Denne filmen byr på noen sterke scener, og krever samtaler i etterkant. Her er noen forslag til ulike innfallsvinkler til en slik samtale. Noen av spørsmålene må alderstilpasses.

Flerkulturelt perspektiv
Husk på hvordan du legger opp til å snakke sammen om dette i lys av du har språklige minoriteter i klassen som kanskje ikke enda mestrer godt norsk. Dette er et vanskelig tema og det kan ofte være godt å snakke om vanskelig tema på sitt morsmål dersom det er mulig. Tenk gjerne alternativt for å sikre en dialog som ikke utelukkende baserer seg på verbalt språk. La gjerne elevene uttrykke seg med uttrykksformer som tegning, maling, rollespill og eller bruk av andre aktiviteter/uttrykksformer. Husk også tipsene til god dialog i klasser med språklig mangfold fra generell veiledning: Mindre grupper, redusere tempo i plenumssamtaler (tenketid), oversettelser av enkelte begrep, skrive opp ords betydning på ulike språk på tavlen og ikke minst samarbeide med tospråklig lærer som kan elevens morsmål og samtidig mestrer godt norsk.

  • Hvilke umiddelbare tanker gjør du deg etter å ha sett denne filmen? Skriv ned noen ord eller setninger som beskriver hvilke følelser du sitter igjen med. Hvilke bilder fra filmen har festet seg i hodet ditt?
  • La du merke til filmens anslag (starten) Hva tror du filmskaperen ønsket å oppnå ved å vise den lille håndskrevne lappen? Husker du hva som sto der?
  • Hva handler denne filmen om?
  • Hvilken scene gjorde sterkest inntrykk på deg i filmen? Hvorfor? Beskriv handlingen/ Tegn en tegning fra denne scenen.

Flerkulturelt perspektiv
Tegning er et fint alternativ dersom du har elever i klassen som kan lite norsk. Det er mulig å la eleven skrive på sitt morsmål, eller at du som lærer legger til rette for at elevene klarer å bruke norsk til å beskrive handlingen med noen få ord. Beskrive er et ord i seg selv som bør forklares godt da det ikke er gitt for en elev som ikke kan norsk hva dette er.

  • Hva tror du denne filmen vil si oss? (Filmens budskap).

Flerkulturelt perspektiv
Budskap er et ord som gjerne kan snakkes om i klassen, hva er et budskap og kan dere finne ut av hva budskap er på ukrainsk.

  • Flere scener i filmen beskriver Bojs fantasier. Noen ganger kan fantasien hjelpe oss dersom vi er triste, ensomme eller redde. Hvorfor er det slik? Husker du noen scener der Boj fantaserte?
  • Hvordan synes du filmens slutt er? Gir den håp? Burde den sluttet annerledes? Hvordan synes du den skulle sluttet? Skriv en liten historie om hvordan du tror Boj og familien har det, to år senere.

Flerkulturelt perspektiv
Som nevnt over, legg til rette for at eleven kan skrive historien på sitt morsmål dersom eleven ikke enda mestrer godt norsk. Et tillegg kan være å hjelpe eleven til å forstå hva enkelte ord i historien vil være på norsk. Et råd er å samarbeide med tospråklig lærer.

  • Filmskaperen, Anita Killi, ville lage en så realistisk film som mulig: - De barna som har det fælt, har det fælt. For at vi skal kunne føle hans redsel, ønsker jeg ikke å pynte på det, sier hun. Hva synes du om dette utsagnet?
  • Enkelte voldelige fedre skjønner ikke at de skader barnet, fordi de slår jo bare mor. Hva tenker du om dette?

Flerkulturelt perspektiv
Disse oppgavene vil påvirke ulike barn ulikt. Som lærer er det viktig å være bevisst dette. Dersom et barn som ser filmen selv erfarer vold eller har erfart det, så vil det å reflektere over dette i et klassefellesskap kunne være veldig vanskelig. Dette gjelder alle barn, og barn som kan lite norsk kan være ekstra utsatt fordi det blir vanskeligere å fortelle om det som er vanskelig dersom få voksne rundt dem kan deres morsmål. Her er det viktig å tilpasse situasjonen og være sensitiv overfor ulike elevers situasjoner.


Filmens karakterer Trekk sammen Utvid

  • Filmens hovedpersoner er Boj, mamma og pappa. Vi møter også nabodamen og Kongen. Hva slags inntrykk sitter vi igjen med av de ulike personene? Forsøk å beskrive hver enkelt av dem. Legg merke til hvordan de er kledd, hvilke farger og hvilket lydbilde de forbindes med. Hvordan oppfører de seg og hva slags stemmer har de? Kanskje husker du også noe av det de sier.
  • Legg merke til hvordan pappa ser ut når han er sint i forhold til når han er snill? Hvordan vi kan se på Bojs pappa at han begynner å bli sint? Hvordan vi forstår at pappaen angrer på det han gjør? Hvordan ser pappaen ut i filmen når Kongen kommer på besøk? Hvordan oppfører mammaen seg? Hvordan vi kan se at hun er nervøs? Hvordan hun er mot Boj? Hva gjør Boj når pappa blir sint? Hvorfor vil han ikke ha gaver fra pappa? Hvordan kan vi se at Boj har det vondt? Hva slags forhold har han til mammaen sin? 

Flerkulturelt perspektiv
Tenk over hvordan du legger opp dialogen jamfør tidligere kommentarer om barn som har erfart vold og som kan lite eller ingenting norsk.

  • Hunden blir en viktig figur i filmen. Det er han som får høre Bojs hemmelighet. Fortell om hunden. På hvilken måte hjelper han Boj? Hvorfor er det lettere å betro seg til et dyr eller en fantasivenn? Hender det at du forteller hemmeligheter til et kosedyr eller en fantasivenn?

Flerkulturelt perspektiv
Her er det viktig å tenke på hvordan du legger opp dialogen jamfør tidligere kommentarer om barn som har erfart vold og som kan lite eller ingenting norsk.

  • Fuglene i filmen kommer også med en viktig beskjed til Boj. De ber han si det videre, selv om han har fortalt hemmeligheten til hunden. Hva gjør han nå? Hvorfor er det viktig at han sier det til noen andre enn hunden? Hvordan er det å fortelle om en vond hemmelighet til noen? Hvis du bar på en vond hemmelighet, hvem ville du snakket med eller skrevet et slikt brev til? 

Flerkulturelt perspektiv
En vond hemmelighet kan for barn som har flyktet fra Ukraina være relatert til grusomheter de nylig har erfart i krigen. Dette kan både gjelde vold og andre hendelser. Det er viktig å være obs på at volden i filmen kan utløse reaksjoner på erfaringer utover vold i nære relasjoner. Barn som har erfart krig bærer ofte med seg mange vonde minner og traumatiske erfaringer. Dersom et barn forteller om en vond hemmelighet, er det viktig å ta dette på alvor og søke veiledning og hjelp til hva du skal gjøre videre.

Generell kommentar: Viser til tidligere kommentarer om å være særlig sensitiv i dette arbeidet når det gjelder alle elever, og særlig med hensyn til barn som enda ikke har lært seg godt norsk. Legg til rette for at eleven kan bruke morsmål ved behov, jobb i mindre grupper, samarbeid med tospråklig lærer osv. Det er viktig med gode relasjoner til elever her slik at elevene er trygge på deg som lærer.


Lojalitet/å bære på en vond hemmelighet Trekk sammen Utvid

  1. Boj lurer på om det er hans skyld at pappa er så sint. Tror du det er Bojs skyld
  2. Pappaen min, store blide pappaen min. En dag blir jeg kanskje som deg? tenker Boj. Mange barn ser opp til foreldrene sine og vil bli som dem. Hva tenker du om det?
  3. Selv om de forstår at det som skjer hjemme er galt, forteller ofte ikke barn noe stygt om mamma eller pappa. Hvorfor er barn så lojale mot foreldrene sine?
  4. Jeg kan ikke se noe utenpå, sier Boj når han sitter i hagen og ser på huset sitt. Hva mener han med det?
  5. Hva skjer med oss når vi bærer på noe vondt inne i oss, og ikke deler det med noen?
  6. Hva skal til for at vi klarer å dele det med noen? Hva var det som hjalp Boj?
  7. Er det riktig å ”bry seg” når man ser at noen har det vondt? Er det lett?
  8. Tenk deg at Boj hadde fortalt sin hemmelighet til deg. Hva ville du da gjort?
  9. Skriv et brev for en venn som har opplevd noe vondt. Gi det til noen dere stoler på. Hvem kunne det ha vært?
  10. Kongen sier at Boj har vært modig som fortalte hemmeligheten. Hva tror du Boj føler når han får ros?
  11. Snakk litt om hvem barna kan gå til dersom de opplever noe vondt i sin egen familie.
  12. Hvorfor kan ikke bare Bojs mamma bare reise fra faren? Husker du hva hun sa om det?
  13. Kartlegg i felleskap hvor man kan få hjelp dersom en familie opplever vold i familien?

Flerkulturelt perspektiv
Alle disse spørsmålene (1-13) bærer i seg mange av de samme elementene som de foregående: Legg til rette for at eleven kan bruke morsmål, jobb i mindre grupper for å stimulere til aktiv språkbruk, reduser tempo i plenumssamtalene, samarbeid med tospråklig lærer osv. Det er viktig å være bevisst på at barns mulighet og delaktighet i å verbalt reflektere over dette i et klassefellesskap påvirkes av hvor godt eleven mestrer norsk dersom samtalene/oppgavene foregår på norsk, og ikke minst vil barnet preges sterkt av egne erfaringer med vold, vonde hemmeligheter osv. 


Nærlesing av en scene Trekk sammen Utvid

Velg en scene dere vil se litt nærmere på. Gå inn i detaljene. Som eksempel har vi valgt ut den siste scenen der Boj skal besøke pappaen sin hos Kongen:

Boj har med dragen sin. La du merke til hva han hadde tegnet på den? Hvorfor tror du han gjorde det? Når pappaen kommer ut har han med en blomst til mamma. Men hun tar ikke i mot. Hvorfor det, tror du? Hun blir heller ikke med inn. Hvorfor ikke det? Hvordan ser det ut inne i slottsparken? Inne i parken ser Boj mange andre, som er kledd likt som pappaen. Hvorfor er de det, tror du? Når dragen kræsjer i treet blir Boj redd. Hva skjer nå? Blir pappa sint? Hva skjer når Boj setter seg ved siden av pappa oppe i treet? Var det fint eller dumt at mammaen kom akkurat nå? Hva slags følelse sitter du igjen med når filmen slutter her?

Lyd og musikk som virkemiddel Trekk sammen Utvid

Blant virkemidlene en regissør har til rådighet, finner vi lyd og musikk. Animasjonsfilm har i utgangspunktet ingen lyd. Derfor legges all lyd på i etterkant. Snakk litt om lyd som virkemiddel i film og hvilke valg en regissør har. Hva gjør lyd og musikk for filmopplevelsen vår? Se filmen pånytt og forsøk å legge merke til hva slags lyder og musikk som brukes i de ulike scenene, og til de ulike karakterene i filmen. Hva slags lyder er med på å understreke stemningen i filmens første scene, der pappaen sitter i en stol og holder på å bli sint? Hva slags musikk brukes når kongen kommer på besøk? Lytt også til musikken i siste scene når Boj og mammaen står utenfor porten. Hva slags stemninger blir formidlet?