Dyrene i Hakkebakkeskogen

Kvar enkelt lærer bør vurdere sjølv kva for nokre av oppgåvene som eignar seg for elevgruppa og korleis oppgåvene skal brukast. Oppgåvene har varierande vanskegrad og tidsbruk, og det er ikkje meininga at alle skal gjere alle oppgåvene. I klassar med høgt norsknivå kan ein jobbe både munnleg og skriftleg med oppgåvene på norsk og bruke dei som språktrening. I nybyrjarklassar og klassar med lågare norsknivå kan deltakarane bruke morsmålet til å forstå og snakke om oppgåvene. Då vil hovudfokuset vere å få kjennskap til ein av klassikarane innan norsk barnelitteratur. Uavhengig av språknivå vil det vere nyttig for deltakarane å gjere seg kjend med ein del av norsk kultur som dei fleste norske barn har fått inn med morsmjølka - og kanskje formidle det vidare til eigne barn.

For dei fleste vaksne innvandrarar vil dette truleg vere første møte med Egners univers, og det kan derfor vere ein fordel å starte med å lese den korte introduksjonsteksten som forarbeid før ein ser filmen saman. Start likevel gjerne med å spørje om nokon har høyrt om Thorbjørn Egner eller Hakkebakkeskogen. Nokon kan ha lese bøker av Egner på morsmålet, andre har kanskje barn som har høyrt om Hakkebakkeskogen på skulen eller i barnehagen, og nokon har kanskje sett Kardemomme by eller Hakkebakkeskogen i Dyreparken.

I Læreplan i norsk for vaksne innvandrarar (2021) er språklæringsstrategiar eit av fem kjerneelement. Innanfor dette kjerneelementet blir vektlagt særleg at deltakarane skal kunne trekke vekslar på eigne fleirspråklege og fleirkulturelle ressursar i språklæringa.

Med teksta film og omsette oppgåver blir gitt deltakarane her moglegheit til å bruke eige språk som ressurs både for å forstå innhaldet betre og for å samarbeide om oppgåvene. Dei andre fire kjerneelementa er også tatte i bruk i oppgåvesamlinga: Resepsjon handlar om å forstå innhaldet ein ser, høyrer eller les. Produksjon handlar om å uttrykkje seg munnleg eller skriftleg. Dei fleste oppgåvene krev samhandling i par eller grupper, og når ein legg til rette for kommunikasjon der målet er å komme fram til eller formidle innhald og innsikt, blir dette kalla mediering. Mediering går føre seg innanfor same språk eller på tvers av språk og kan vere til dømes å omsetje eller forklare eit innhald til andre. Det kan også vere å gjenfortelje noko, å vidareformidle innhald og kommentere innspelet til andre i ein diskusjon.

Døme på relevante kompetansemål på ulike nivå:

Deltakaren skal kunne:

• beskrive og fortelje om personar, gjenstandar, stader, hendingar og gjeremål på ein enkel måte
• samarbeide om enkle oppgåver ved å komme med forslag, spørje kva andre meiner, og be om repetisjon eller omformulering
  
• forstå hovudpunkt og enkelte spesifikke detaljar i auditivt og audiovisuelt materiale, til dømes nyheitssendingar, podkastar og filmar
  
• gjenfortelje handlinga i eit narrativ, til dømes frå ein film
  
• samarbeide om oppgåver ved å invitere andre til å delta, bidra med innspel, spørje om kvifor nokon meiner noko og stadfeste felles forståing før ein held fram

Thorbjørn Egner (1912-1990) er ein av Noregs mest kjende og kjære barnebokforfattarar. Han var også ein dyktig teiknar som illustrerte sine eigne bøker. Etter andre verdskrigen blei Egner kjent på radio i programmet Barnetimen på NRK der han framførte eigne viser og forteljingar. Høyrespelet Karius og Baktus blei send på radio første gong i 1946, og snart blei historia til ei biletbok. Over 70 år seinare veit alle barn framleis kven Karius og Baktus er: To små troll som byggjer hus i tennene viss ein et for mykje søtt og ikkje pussar tennene. Karius og Baktus har blitt ein viktig del av både norsk språk og norsk kultur, og både tannlegar og foreldre pleier ofte å åtvare barna om Karius og Baktus.

Ved sida av historia om Karius og Baktus er det Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1953) og Folk og røvere i Kardemomme by (1954) som er Thorbjørn Egners mest kjende barnebøker. Desse bøkene er omsette til meir enn 20 språk, spelt inn som høyrespel og dramatisert på teaterscener over heile Noreg. I Dyreparken i Kristiansand er både Kardemomme by og Hakkebakkeskogen eigne attraksjonar som er populære blant gjestene. Det er også laget filmar av dei mest kjende verka til Egner. Dokkefilmen om Karius og Baktus hadde premiere i 1955. I 2016 kom animasjonsfilmen Dyrene i Hakkebakkeskogen, og Folk og røvere i Kardemomme by har premiere jula 2022.

Frå 1950 til 1972 var Thorbjørn Egner redaktør for ei rekkje lesebøker for grunnskulen, der han både skreiv og illustrerte mange av tekstane sjølv. Han omsette også mange kjende barnebøker til norsk, og han skreiv barnesongar som blei gitt ut både i bøker og på plater. I høyrespela var det som regel Thorbjørn Egner sjølv som var forteljarstemma. Vi kan trygt seie at han var ein multikunstnar. Egner døde på julaftan i 1990, 78 år gammal, men historiene, songane og karakterane hans lever vidare også i dag.

• Kva gjer bakarguten feil når han baker peparkaker? Kva blir resultatet?
• Kvifor gøymer bakarmeister Harepus og bakarguten alle brøda og kakene når reven kjem?
  
• Korleis klarer dei å lure Mikkel rev?
  
• Kva skjer når Klatremus sit i treet og reven ventar på at han skal komme ned?
  
• Kven prøver å ta bestemor Skogmus?
  
• Kvifor vil Morten Skogmus lage ein ny lov for dyra i skogen?
  
• Kva står det i loven?
  
• Korleis blir loven vedtatt?
  
• Kven er fornøgd med loven, og kven er misfornøgd?
  
• Kva skjer med bjørnungen Brumlemann?
  
• Kven hjelper Brumlemann med å rømme?
  
• Kvifor er det fest hos bamsefar heilt til slutt?
  

Prøv å gjenfortelje handlinga i filmen med eigne ord.

1. Karakterane i filmen er dyr, men dei har også menneskelege eigenskapar. Kva trekk har dei frå dyr, og kva trekk har dei frå menneske?
2. Beskriv Klatremus, Bamsefar, Morten Skogmus og Mikkel rev. Bruk adjektiv og beskriv både korleis dei ser ut og kva eigenskapar dei har.
   
3. Kva for nokre av karakterane forandrar seg undervegs? Korleis og kvifor forandrar dei seg?
   
4. I barnefilmar er det ofte veldig tydeleg kven som er gode og kven som er vonde, og dei gode vinn til slutt. Stemmer dette i Hakkebakkeskogen også? Er det nokon av karakterane som har både gode og dårlege eigenskapar?
   
5. Dyra vi møter i Hakkebakkeskogen, er dyr som finst i norske skogar. Kva for nokre norske dyr kan du namnet på?
   
6. På norsk har vi ulike uttrykk om dyr og eigenskapar vi meiner dyra har. Ein kan til dømes vere lur som ein rev, sterk som ein bjørn eller klok som ei ugle. Stemmer dette med eigenskapane dyra har i denne filmen? Finnes liknande uttrykk på språket ditt? Fortel!

• Sang er ein god måte å øve uttale på. Finn teksten til "Pepperkakebakersang" og "Grønnsakspisersang" på nettet eller i boka Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.
• Songane har mange ord og går veldig fort. Høyr på songane og øv på teksten.
  
• Klarer du å syngje dei på norsk?

Ekstra:

• I Noreg er det tradisjon å bake peparkaker før jul, men er det eigentleg pepar i peparkaker? Og blir det peparkaker av oppskrifta som bakarmeister Harepus brukar i songen? Finn ei ekte peparkakeoppskrift på nett og samanlikn.
• Grønnsakspisersangen har nokre råd om kva ein bør ete og kva som er sunt og bra for kroppen. Kva skjer ifølgje songen viss du et desse matvarene, og kva skjer viss du berre et kjøtt og pølser?
  
• Er de einig i dette? Snakk om kva de synest er sunn og usunn mat.

1. Boka om dyra i Hakkebakkeskogen kom ut for ca 70 år sidan. Er historia gammaldags og utdatert, eller er den aktuell i dag også?
2. Er filmen annleis enn andre barnefilmar som blir laga i dag? På kva måtar, i så fall?
   
3. Kva trur du er grunnen til at historia om dyra i Hakkebakkeskogen er populær framleis?
   
4. Har historia ein moral eller ein bodskap? Kan dyra i Hakkebakkeskogen fortelje oss noko om forholdet mellom oss menneske også?
   
5. Kva aldersgruppe synest du filmen passar for?
   
6. Vil du tilrå han for eigne barn eller andre barn du kjenner? Kvifor / kvifor ikkje?
   
7. Ekstra: Skriv ei filmmelding av Dyrene i Hakkebakkeskogen og gi terningkast 1-6.

1. Bruk internett og finn ut meir om Thorbjørn Egner. Skriv fem faktasetningar om han. Gå saman i par eller grupper etterpå og samanlikn kva de har funne ut.
2. Finn ut kva for nokre av Thorbjørn Egners bøker som er omsette til morsmålet ditt.
   
3. Gå på biblioteket og vel ei bok, lydbok eller film av Thorbjørn Egner som du har lyst til å lese, høyre eller sjå. Fortel nokon i klassen om boka eller filmen etterpå.